Jeppe på bjerget handler om Jeppe som skulle til byen for å kjøpe grønn såpe til kona si. Han fikk med seg 12 skillings. På veien bort drar han innom Jacob Skomaker og drikker opp alle penga. Og sovner utenfor huset. Baronen og hans menn finner han, og tar han med til baronens seng for å tro at han er baronen. Først er han forvirret, men når han først skjønner hva som har skjedd, utnytter han det til det fulleste. Når han sovner inn etter all alkoholen han ble servert, la de han tilbake i møkkadynga de fant han i. Kona hans finner han ligge der, og da blir han dømt til døden ved "gift". Når han våkner, tror han at han er et gjenferd, men baronen forteller han at han er levende, og får 4 riksdaler.
Alle får høre hva som har skjedd med Jeppe, og får seg en god latter.
Jeppe på Bjerget er et av de mest kjente komediene til Ludvig Holberg. Det er ingen typisk komedie, siden han leker litt med to sjangere, komedie og tragedie.
Moralen er nok at hvis noen som aldri har hatt makten før, får makten og ikke veit åssen det er, kan man være veldig grådig og tenker bare på seg selv.
tirsdag 1. februar 2011
mandag 24. januar 2011
South Park
South Park er en amerikansk satirisk komedie der vi møter Stan, Cartman, Kyle og Kenny i den lille byen South Park, som handler om bisarre hendelser som skjer rundt dem i byen. Serien har holdt på helt siden 1997, og har laget over 200 episoder med over 14 sesonger. Mange av de voksne i serien oppfører seg veldig dumme, og lar seg lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Selv om guttene bare er barn, ender det ofte med at det er de som redder dagen, og det sluttes ofte med en moralsk beslutning fra guttene. I likhet med det Ludvig Holberg skriver i sine komedier, der han bruker humor for å påpeke uheldig og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, sånn at de lærte noe av seg selv. Og i South Park er det jo voksne som er dumme, og barna som er smarte og finner ut løsninger, og skaperne lærer de som ser på at barn også kan være smarte.
Det er mye svart komedie i South Park, der de lager humor av normalt alvorlige emner, som drap, vold, krig, terror, sjukdom og religion. Satire blir mye brukt i South Park, der de kritiserer noe ved å latterliggjøre det, som for eksempel ved angrepet på World Trade Center, og personer som for eksempel Michael Jackson, Paris Hilton og Britney Spears.
Det er mye svart komedie i South Park, der de lager humor av normalt alvorlige emner, som drap, vold, krig, terror, sjukdom og religion. Satire blir mye brukt i South Park, der de kritiserer noe ved å latterliggjøre det, som for eksempel ved angrepet på World Trade Center, og personer som for eksempel Michael Jackson, Paris Hilton og Britney Spears.
tirsdag 14. desember 2010
Kunsten å vere neger i Noreg
Are Kalvø skriv i sitt kåseri om korleis utlendingar bør vere, og at det er mange utlendingar som ikkje gjer det dei innfødde forventar at dei skal gjere. Han skriv denne boka til negrar, for å lære seg kunsten å være neger og framandkulturell i Noreg. Han meiner at framandkulturelle bær vere eksotiske og sjarmerande.
tirsdag 7. desember 2010
Petter Dass
Petter Pettersen Dass, født i 1646 på Nord-Herdøy, var en norsk teolog og dikter. I 1660, da han var 13 år gammel, kom Petter Dass til Bergen for å gå på katedralskolen. Og oppholdet i Bergen gir Petter mange impulser. I årene 1666-1668 var han student ved universitetet i København. Der fikk han undervisning i en streng luthersk lære som ble avgjørende for han både som prest og dikter.
Etter å ha vært huslærer i Vefsn og kapellan på Nesna ble han utnevnt til Sogneprest i Alstahaug i Nordland. Han blir en myndig og flink sogneprest i et mektig prestegjeld.
Etter hvert fikk han en sykdom som plaget han, og vil at sønnen, Anders, skal være hans etterfølger i stillingen. Og 17. august 1707 dør han.
Etter å ha vært huslærer i Vefsn og kapellan på Nesna ble han utnevnt til Sogneprest i Alstahaug i Nordland. Han blir en myndig og flink sogneprest i et mektig prestegjeld.
Etter hvert fikk han en sykdom som plaget han, og vil at sønnen, Anders, skal være hans etterfølger i stillingen. Og 17. august 1707 dør han.
mandag 22. november 2010
Nynorsk bok
Jeg har valgt Are Kalvø - Greatest hits Vol. 1, the early years. Boka er delt i 3 bøker, og jeg velger "Kunsten å være neger"
mandag 25. oktober 2010
Renessansen
1. Periodebegrepet renessansen betyr gjenfødelse.
Fokus endret seg i fra gud til menneske.
Renessansens syn på mennesket som midtpunk og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.
2. I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldri gått uten boktrykkerkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. De var uenige om at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther sa også dette, og hans tenking ga mye oppsikt.
4. Miguel de Cervantes skrev romaner, William Shakespear skrev drama og Michel de Montaigne skrev essay.
Fokus endret seg i fra gud til menneske.
Renessansens syn på mennesket som midtpunk og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.
2. I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldri gått uten boktrykkerkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. De var uenige om at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther sa også dette, og hans tenking ga mye oppsikt.
4. Miguel de Cervantes skrev romaner, William Shakespear skrev drama og Michel de Montaigne skrev essay.
fredag 15. oktober 2010
Den fredlause
Sagaen om Gisle Sursson
1 Eg meiner sagaen om Gisle Sursson er ein typisk saga fordi han inneheld alle dei typiske trekka til saga diktinga. Han skildrar ein ætt og eit nybyggersamfunn som har utvandra frå Noreg. Det er veldig fokus på man si idealet, vald og dreping, men ein ting er kanskje ulik frå dei andre sagaene, og det er at i denne er det ei kvinne som står meir og meir sentralt etter kvart. Eksemplar er kona til Gisle som tør å stå imot bestikkelsane frå Oyløv også på slutten av filmen hvor Tordis prøver å drepe bork. Sagaa handlar som dei fleste om blodhevn. Alle menn har rett og plikt til å hevne venene sine og familie viss dei blir drepe, dette ser vi i filmen hved at Torgrim og Torkjell vert drepen. Det er konflikt mellom Gisle og Torgrim, men òg mellom familiane deira. Han toppar seg med at Gisle blir drepe i slutten av filmen. Såg spenningskurven her heilt i trå med ei vanleg saga. Skjebne trur er òg sentralt i filmen, Gisle hjelper til og med til slik at skjebnane hans går i oppfylling. Så sterkt trur han på skjebnen. Vi får òg nokre frampek i form av draumane til Gisle. Det som talar imot at det er ei typisk saga må som sagt vere at det er ei kvinne som er ganske framtredande i filmen og sagaa og det er jo ikkje så vanleg i sagalitteraturen.
2 Gisle har nokre likhetstrek med dei typiske heltane. Han er god til å slost, han er sterk og han er smart i tilegg gjer han heilt som normene på den tida sa om at ein måte ta hemn òg vidare, men det er òg ting i filmen som gjer at Gisle virkar mindre helteverdig. Eit døme er måten han behandlar trellen sin på når han blir jaga av Oyløv. Han lurar trellen til å tru at han har fått ei gåve bare for å redde sitt eige skinn. Det er ikkje noko ein typisk heilt ville gjort. Det skjer fleire gonger i filmen at Gisle brukar slue og feige taktikkar for å unnslippe Oyløv i staden for å ta opp kampen med han. Eit anna døme er når han utgjev seg for å vere galen for å unnlete mennene i båten. Såg eg vil seie at Gisla både har heila sider ved seg, men òg sider som ikkje er ein typisk heilt verdig. Man kan på ein måte seie at Gisle var ikkje det vi i dag ville kalle ein helt, men han var ein sagahelt.
3. Vi trur at Torgrim er Vesteins drapsmann, fordi Gisle drep Torgrim fordi han trudde at det var han som drap Vesteins. Men det vises ikkje heilt klart i filmen hvem som drap han.
4. Nei, det er ikkje typiske for sagakvinner. Typiske saga-kvinner haldast meir i bakgrunnen, men i denne sagaen er alle dei tre kvinnene, Aud, Åsgjerd og Tordis, med på å drive fram handlinga i sagaen. Etter at broren til Tordis, Gisle, var daud, ville ho hevne seg på dei mennene som drap han, ved å stikke eit sverd inn i låret på han eine av Øyolvs menn. Men de sa de ikkje ville halde på med dette meir, og kunne heller gi henne noko verdifullt.
Aud slår til Øyolv fordi han prøver å bestikke henne for å finne ut hvor Gisle er.
5. Eg synest filmen var utrulig dårleg, i hvertfall i forhold til filmer i dag. Måten handlinga ble fortalt på var dårlig, og det var vanskeleg å følje dersom ein ikkje hadde lest noe om den på forhånd.
1 Eg meiner sagaen om Gisle Sursson er ein typisk saga fordi han inneheld alle dei typiske trekka til saga diktinga. Han skildrar ein ætt og eit nybyggersamfunn som har utvandra frå Noreg. Det er veldig fokus på man si idealet, vald og dreping, men ein ting er kanskje ulik frå dei andre sagaene, og det er at i denne er det ei kvinne som står meir og meir sentralt etter kvart. Eksemplar er kona til Gisle som tør å stå imot bestikkelsane frå Oyløv også på slutten av filmen hvor Tordis prøver å drepe bork. Sagaa handlar som dei fleste om blodhevn. Alle menn har rett og plikt til å hevne venene sine og familie viss dei blir drepe, dette ser vi i filmen hved at Torgrim og Torkjell vert drepen. Det er konflikt mellom Gisle og Torgrim, men òg mellom familiane deira. Han toppar seg med at Gisle blir drepe i slutten av filmen. Såg spenningskurven her heilt i trå med ei vanleg saga. Skjebne trur er òg sentralt i filmen, Gisle hjelper til og med til slik at skjebnane hans går i oppfylling. Så sterkt trur han på skjebnen. Vi får òg nokre frampek i form av draumane til Gisle. Det som talar imot at det er ei typisk saga må som sagt vere at det er ei kvinne som er ganske framtredande i filmen og sagaa og det er jo ikkje så vanleg i sagalitteraturen.
2 Gisle har nokre likhetstrek med dei typiske heltane. Han er god til å slost, han er sterk og han er smart i tilegg gjer han heilt som normene på den tida sa om at ein måte ta hemn òg vidare, men det er òg ting i filmen som gjer at Gisle virkar mindre helteverdig. Eit døme er måten han behandlar trellen sin på når han blir jaga av Oyløv. Han lurar trellen til å tru at han har fått ei gåve bare for å redde sitt eige skinn. Det er ikkje noko ein typisk heilt ville gjort. Det skjer fleire gonger i filmen at Gisle brukar slue og feige taktikkar for å unnslippe Oyløv i staden for å ta opp kampen med han. Eit anna døme er når han utgjev seg for å vere galen for å unnlete mennene i båten. Såg eg vil seie at Gisla både har heila sider ved seg, men òg sider som ikkje er ein typisk heilt verdig. Man kan på ein måte seie at Gisle var ikkje det vi i dag ville kalle ein helt, men han var ein sagahelt.
3. Vi trur at Torgrim er Vesteins drapsmann, fordi Gisle drep Torgrim fordi han trudde at det var han som drap Vesteins. Men det vises ikkje heilt klart i filmen hvem som drap han.
4. Nei, det er ikkje typiske for sagakvinner. Typiske saga-kvinner haldast meir i bakgrunnen, men i denne sagaen er alle dei tre kvinnene, Aud, Åsgjerd og Tordis, med på å drive fram handlinga i sagaen. Etter at broren til Tordis, Gisle, var daud, ville ho hevne seg på dei mennene som drap han, ved å stikke eit sverd inn i låret på han eine av Øyolvs menn. Men de sa de ikkje ville halde på med dette meir, og kunne heller gi henne noko verdifullt.
Aud slår til Øyolv fordi han prøver å bestikke henne for å finne ut hvor Gisle er.
5. Eg synest filmen var utrulig dårleg, i hvertfall i forhold til filmer i dag. Måten handlinga ble fortalt på var dårlig, og det var vanskeleg å følje dersom ein ikkje hadde lest noe om den på forhånd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)