tirsdag 28. september 2010

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason ble født i 1178 eller 1179 i Kvam på Island og døde 23. september i 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald. Mest kjent er han som forfatteren av Heimskringla, Snorres kongesagaer.
Foreldrene hans var Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men han ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar Jón Loftsson, som var datidens største høvding, om ble omtalt som Islands klokeste mann. Han bodde på gården Odde, som var et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og han fikk opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Fostermoren hans var norsk dronningdatter. Det er mulig at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesagager.
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget fra 1215-18 og 1222-31. Han hadde det høyeste embetet p på Alltinget, som lovseiemann. Hele sitt liv bodde han på Island, bortsett fra årene 1218-20 og 1237-39, da han var i Norge.
Etter de to siste årene i Norge, fikk Snorre vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake til Island. Kong Håkon nektet ham å reise, men han dro av gårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes. En høstkveld i 1241 ankom Håkons menn Reykjaholt. Der fant de Snorre som hadde gjemt seg i kjelleren, og hogde hodet av han.
Snorre mente at byen ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord, og er da Norges eldste by hvis dette er korrekt, grunnlagt i 871.