1. Periodebegrepet renessansen betyr gjenfødelse.
Fokus endret seg i fra gud til menneske.
Renessansens syn på mennesket som midtpunk og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.
2. I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldri gått uten boktrykkerkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. De var uenige om at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther sa også dette, og hans tenking ga mye oppsikt.
4. Miguel de Cervantes skrev romaner, William Shakespear skrev drama og Michel de Montaigne skrev essay.
mandag 25. oktober 2010
fredag 15. oktober 2010
Den fredlause
Sagaen om Gisle Sursson
1 Eg meiner sagaen om Gisle Sursson er ein typisk saga fordi han inneheld alle dei typiske trekka til saga diktinga. Han skildrar ein ætt og eit nybyggersamfunn som har utvandra frå Noreg. Det er veldig fokus på man si idealet, vald og dreping, men ein ting er kanskje ulik frå dei andre sagaene, og det er at i denne er det ei kvinne som står meir og meir sentralt etter kvart. Eksemplar er kona til Gisle som tør å stå imot bestikkelsane frå Oyløv også på slutten av filmen hvor Tordis prøver å drepe bork. Sagaa handlar som dei fleste om blodhevn. Alle menn har rett og plikt til å hevne venene sine og familie viss dei blir drepe, dette ser vi i filmen hved at Torgrim og Torkjell vert drepen. Det er konflikt mellom Gisle og Torgrim, men òg mellom familiane deira. Han toppar seg med at Gisle blir drepe i slutten av filmen. Såg spenningskurven her heilt i trå med ei vanleg saga. Skjebne trur er òg sentralt i filmen, Gisle hjelper til og med til slik at skjebnane hans går i oppfylling. Så sterkt trur han på skjebnen. Vi får òg nokre frampek i form av draumane til Gisle. Det som talar imot at det er ei typisk saga må som sagt vere at det er ei kvinne som er ganske framtredande i filmen og sagaa og det er jo ikkje så vanleg i sagalitteraturen.
2 Gisle har nokre likhetstrek med dei typiske heltane. Han er god til å slost, han er sterk og han er smart i tilegg gjer han heilt som normene på den tida sa om at ein måte ta hemn òg vidare, men det er òg ting i filmen som gjer at Gisle virkar mindre helteverdig. Eit døme er måten han behandlar trellen sin på når han blir jaga av Oyløv. Han lurar trellen til å tru at han har fått ei gåve bare for å redde sitt eige skinn. Det er ikkje noko ein typisk heilt ville gjort. Det skjer fleire gonger i filmen at Gisle brukar slue og feige taktikkar for å unnslippe Oyløv i staden for å ta opp kampen med han. Eit anna døme er når han utgjev seg for å vere galen for å unnlete mennene i båten. Såg eg vil seie at Gisla både har heila sider ved seg, men òg sider som ikkje er ein typisk heilt verdig. Man kan på ein måte seie at Gisle var ikkje det vi i dag ville kalle ein helt, men han var ein sagahelt.
3. Vi trur at Torgrim er Vesteins drapsmann, fordi Gisle drep Torgrim fordi han trudde at det var han som drap Vesteins. Men det vises ikkje heilt klart i filmen hvem som drap han.
4. Nei, det er ikkje typiske for sagakvinner. Typiske saga-kvinner haldast meir i bakgrunnen, men i denne sagaen er alle dei tre kvinnene, Aud, Åsgjerd og Tordis, med på å drive fram handlinga i sagaen. Etter at broren til Tordis, Gisle, var daud, ville ho hevne seg på dei mennene som drap han, ved å stikke eit sverd inn i låret på han eine av Øyolvs menn. Men de sa de ikkje ville halde på med dette meir, og kunne heller gi henne noko verdifullt.
Aud slår til Øyolv fordi han prøver å bestikke henne for å finne ut hvor Gisle er.
5. Eg synest filmen var utrulig dårleg, i hvertfall i forhold til filmer i dag. Måten handlinga ble fortalt på var dårlig, og det var vanskeleg å følje dersom ein ikkje hadde lest noe om den på forhånd.
1 Eg meiner sagaen om Gisle Sursson er ein typisk saga fordi han inneheld alle dei typiske trekka til saga diktinga. Han skildrar ein ætt og eit nybyggersamfunn som har utvandra frå Noreg. Det er veldig fokus på man si idealet, vald og dreping, men ein ting er kanskje ulik frå dei andre sagaene, og det er at i denne er det ei kvinne som står meir og meir sentralt etter kvart. Eksemplar er kona til Gisle som tør å stå imot bestikkelsane frå Oyløv også på slutten av filmen hvor Tordis prøver å drepe bork. Sagaa handlar som dei fleste om blodhevn. Alle menn har rett og plikt til å hevne venene sine og familie viss dei blir drepe, dette ser vi i filmen hved at Torgrim og Torkjell vert drepen. Det er konflikt mellom Gisle og Torgrim, men òg mellom familiane deira. Han toppar seg med at Gisle blir drepe i slutten av filmen. Såg spenningskurven her heilt i trå med ei vanleg saga. Skjebne trur er òg sentralt i filmen, Gisle hjelper til og med til slik at skjebnane hans går i oppfylling. Så sterkt trur han på skjebnen. Vi får òg nokre frampek i form av draumane til Gisle. Det som talar imot at det er ei typisk saga må som sagt vere at det er ei kvinne som er ganske framtredande i filmen og sagaa og det er jo ikkje så vanleg i sagalitteraturen.
2 Gisle har nokre likhetstrek med dei typiske heltane. Han er god til å slost, han er sterk og han er smart i tilegg gjer han heilt som normene på den tida sa om at ein måte ta hemn òg vidare, men det er òg ting i filmen som gjer at Gisle virkar mindre helteverdig. Eit døme er måten han behandlar trellen sin på når han blir jaga av Oyløv. Han lurar trellen til å tru at han har fått ei gåve bare for å redde sitt eige skinn. Det er ikkje noko ein typisk heilt ville gjort. Det skjer fleire gonger i filmen at Gisle brukar slue og feige taktikkar for å unnslippe Oyløv i staden for å ta opp kampen med han. Eit anna døme er når han utgjev seg for å vere galen for å unnlete mennene i båten. Såg eg vil seie at Gisla både har heila sider ved seg, men òg sider som ikkje er ein typisk heilt verdig. Man kan på ein måte seie at Gisle var ikkje det vi i dag ville kalle ein helt, men han var ein sagahelt.
3. Vi trur at Torgrim er Vesteins drapsmann, fordi Gisle drep Torgrim fordi han trudde at det var han som drap Vesteins. Men det vises ikkje heilt klart i filmen hvem som drap han.
4. Nei, det er ikkje typiske for sagakvinner. Typiske saga-kvinner haldast meir i bakgrunnen, men i denne sagaen er alle dei tre kvinnene, Aud, Åsgjerd og Tordis, med på å drive fram handlinga i sagaen. Etter at broren til Tordis, Gisle, var daud, ville ho hevne seg på dei mennene som drap han, ved å stikke eit sverd inn i låret på han eine av Øyolvs menn. Men de sa de ikkje ville halde på med dette meir, og kunne heller gi henne noko verdifullt.
Aud slår til Øyolv fordi han prøver å bestikke henne for å finne ut hvor Gisle er.
5. Eg synest filmen var utrulig dårleg, i hvertfall i forhold til filmer i dag. Måten handlinga ble fortalt på var dårlig, og det var vanskeleg å følje dersom ein ikkje hadde lest noe om den på forhånd.
tirsdag 28. september 2010
Snorre Sturlason
Snorre Sturlason ble født i 1178 eller 1179 i Kvam på Island og døde 23. september i 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald. Mest kjent er han som forfatteren av Heimskringla, Snorres kongesagaer.
Foreldrene hans var Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men han ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar Jón Loftsson, som var datidens største høvding, om ble omtalt som Islands klokeste mann. Han bodde på gården Odde, som var et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og han fikk opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Fostermoren hans var norsk dronningdatter. Det er mulig at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesagager.
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget fra 1215-18 og 1222-31. Han hadde det høyeste embetet p på Alltinget, som lovseiemann. Hele sitt liv bodde han på Island, bortsett fra årene 1218-20 og 1237-39, da han var i Norge.
Etter de to siste årene i Norge, fikk Snorre vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake til Island. Kong Håkon nektet ham å reise, men han dro av gårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes. En høstkveld i 1241 ankom Håkons menn Reykjaholt. Der fant de Snorre som hadde gjemt seg i kjelleren, og hogde hodet av han.
Snorre mente at byen ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord, og er da Norges eldste by hvis dette er korrekt, grunnlagt i 871.
Foreldrene hans var Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men han ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar Jón Loftsson, som var datidens største høvding, om ble omtalt som Islands klokeste mann. Han bodde på gården Odde, som var et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og han fikk opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Fostermoren hans var norsk dronningdatter. Det er mulig at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesagager.
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget fra 1215-18 og 1222-31. Han hadde det høyeste embetet p på Alltinget, som lovseiemann. Hele sitt liv bodde han på Island, bortsett fra årene 1218-20 og 1237-39, da han var i Norge.
Etter de to siste årene i Norge, fikk Snorre vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake til Island. Kong Håkon nektet ham å reise, men han dro av gårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes. En høstkveld i 1241 ankom Håkons menn Reykjaholt. Der fant de Snorre som hadde gjemt seg i kjelleren, og hogde hodet av han.
Snorre mente at byen ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord, og er da Norges eldste by hvis dette er korrekt, grunnlagt i 871.
tirsdag 31. august 2010
Etos, logos og patos
Etos - Vi må tro at taleren virkelig står for det han/hun snakker om
Logos - Det som presenteres, må være relevant og informativt, og det må formidles i en form som gjør at vi kan forstå og huske det
Patos - Prestasjonen må berøre oss
Av: Svein-Ole og Kevin
Logos - Det som presenteres, må være relevant og informativt, og det må formidles i en form som gjør at vi kan forstå og huske det
Patos - Prestasjonen må berøre oss
Av: Svein-Ole og Kevin
onsdag 19. mai 2010
Kjære Gjester
Filmen handler om fordommer, men det snus litt på huet. Kata holder på en hemmelighet, at hun er lesbe, som hun ikke er helt klar for å si til familien sin. Hun tror de er fordomsfulle, men det viser seg at det er hu som er fordomsfull etter at bestefaren forteller hele familien i bursdagen sin at han og en annen mann skal flytte inn sammen.
søndag 9. mai 2010
Elixir
Filmen händlar om fyra utlänningar. Han ene fick en grön flaska med posten. Han drack vad som fans i flaskan. Han fick hvit hud, blondt hår, og otroligt smart. Kameratene ville också prøva den, og de klarte alla testar med glans. Men deras venner tyckte dom ble rare, og slutat henge med dom. De ville tilbaka til sitt normale liv. De fick en uppskrift från avsändaren, och de ble normal på nolltid. Alt ble normalt igjen
mandag 3. mai 2010
Episk dikning
En novelle er en kort tekst som forteller en historie over kort tid. Det er få sentrale situasjoner, og få personer. Siden novellen er kort, er det viktig å gripe tak i leseren tidlig i novellen
En roman er en episk tekst som er ganske lang. Den har mer omfattende handling enn novellen, med mange hendelser og konflikter. Plass til mer grundig skildring av personer og miljø
Sagaer er fortellinger som ble skrevet på island på 1200-tallet. Handlingen foregår mellom 800 og 1000. Handler om helter og slekter i dramatiske konflikter.
Ættesagaer handler om stormannsslekter på Island
Kongesagaer handler om konger i Norge
Underrivelse eller litot er viktig i sagaer og det finnes også vers. Helter er ofte diktere. Diktene inneholder ofte skildringer av dramatiske begivenheter, eller de ble brukt til å hylle folk. Det var også tillatt å uttrykke følelser.
Myter er fortellinger om hvordan man kan forstå verden og tilværelsen. Disse mytene handler om helter og guder i en ubestemt tid. Mytologi er en kulturs samlede myter og fortellinger. Fortellingene om Odin og Tor og andre norrøne guder og helter er et eksempel på norrøn mytologi.
Myter er ikke sanne, men de kan si mye sant om hvordan det er å være menneske.
Hvordan er teksten laget?
En episk tekst bygges opp på mange måter, men oftest i en begynnelse, midtdel og avslutning. I starten må man gripe tak i leseren, mens i midtdelen bygges spenningen seg opp.
Inn i teksten: begynnelsen
Mange romaner og noveller blir leseren ført inn i handlingen med en gang. På latinsk kaller de det: in medias res, som betyr rett på sak.
Etter åpning kommer ofte en presentasjon av personene og situasjonen,.
Forteller og forfatter
Viktigste valg for en forfatter: Hvem som skal fortelle, og hvor synsvinkelen skal ligge.
Fortellertyper og synsvinkel
Fortelleren er den som forteller historien. Enten jeg-forteller, eller en som er utenfor historien. En autoral forteller, er en som ikke deltar i historien, og personene som er med i historien blir omtalt i tredje person.
Synsvinkelen i teksten viser hvor vi ser hendelser og begivenheter fra. Når en synsvinkel er knyttet til en av personene, har teksten en personal synsvinkel. Jeg-fortelling= personal.
En forteller som bare observerer personene og omtaler ganske noktert det som skjer, er en refererende forfatter. Synvinkel= utvendig.
En spesiell type autoral forteller er den allviende fortelleren. Kan skifte mellom å observere personene fra utsiden og se inne i tankene deres.
En roman er en episk tekst som er ganske lang. Den har mer omfattende handling enn novellen, med mange hendelser og konflikter. Plass til mer grundig skildring av personer og miljø
Sagaer er fortellinger som ble skrevet på island på 1200-tallet. Handlingen foregår mellom 800 og 1000. Handler om helter og slekter i dramatiske konflikter.
Ættesagaer handler om stormannsslekter på Island
Kongesagaer handler om konger i Norge
Underrivelse eller litot er viktig i sagaer og det finnes også vers. Helter er ofte diktere. Diktene inneholder ofte skildringer av dramatiske begivenheter, eller de ble brukt til å hylle folk. Det var også tillatt å uttrykke følelser.
Myter er fortellinger om hvordan man kan forstå verden og tilværelsen. Disse mytene handler om helter og guder i en ubestemt tid. Mytologi er en kulturs samlede myter og fortellinger. Fortellingene om Odin og Tor og andre norrøne guder og helter er et eksempel på norrøn mytologi.
Myter er ikke sanne, men de kan si mye sant om hvordan det er å være menneske.
Hvordan er teksten laget?
En episk tekst bygges opp på mange måter, men oftest i en begynnelse, midtdel og avslutning. I starten må man gripe tak i leseren, mens i midtdelen bygges spenningen seg opp.
Inn i teksten: begynnelsen
Mange romaner og noveller blir leseren ført inn i handlingen med en gang. På latinsk kaller de det: in medias res, som betyr rett på sak.
Etter åpning kommer ofte en presentasjon av personene og situasjonen,.
Forteller og forfatter
Viktigste valg for en forfatter: Hvem som skal fortelle, og hvor synsvinkelen skal ligge.
Fortellertyper og synsvinkel
Fortelleren er den som forteller historien. Enten jeg-forteller, eller en som er utenfor historien. En autoral forteller, er en som ikke deltar i historien, og personene som er med i historien blir omtalt i tredje person.
Synsvinkelen i teksten viser hvor vi ser hendelser og begivenheter fra. Når en synsvinkel er knyttet til en av personene, har teksten en personal synsvinkel. Jeg-fortelling= personal.
En forteller som bare observerer personene og omtaler ganske noktert det som skjer, er en refererende forfatter. Synvinkel= utvendig.
En spesiell type autoral forteller er den allviende fortelleren. Kan skifte mellom å observere personene fra utsiden og se inne i tankene deres.
Abonner på:
Innlegg (Atom)