Episk dikning

En novelle er en kort tekst som forteller en historie over kort tid. Det er få sentrale situasjoner, og få personer. Siden novellen er kort, er det viktig å gripe tak i leseren tidlig i novellen
En roman er en episk tekst som er ganske lang. Den har mer omfattende handling enn novellen, med mange hendelser og konflikter. Plass til mer grundig skildring av personer og miljø
Sagaer er fortellinger som ble skrevet på island på 1200-tallet. Handlingen foregår mellom 800 og 1000. Handler om helter og slekter i dramatiske konflikter.
Ættesagaer handler om stormannsslekter på Island
Kongesagaer handler om konger i Norge
Underrivelse eller litot er viktig i sagaer og det finnes også vers. Helter er ofte diktere. Diktene inneholder ofte skildringer av dramatiske begivenheter, eller de ble brukt til å hylle folk. Det var også tillatt å uttrykke følelser.
Myter er fortellinger om hvordan man kan forstå verden og tilværelsen. Disse mytene handler om helter og guder i en ubestemt tid. Mytologi er en kulturs samlede myter og fortellinger. Fortellingene om Odin og Tor og andre norrøne guder og helter er et eksempel på norrøn mytologi.
Myter er ikke sanne, men de kan si mye sant om hvordan det er å være menneske.

Hvordan er teksten laget?
En episk tekst bygges opp på mange måter, men oftest i en begynnelse, midtdel og avslutning. I starten må man gripe tak i leseren, mens i midtdelen bygges spenningen seg opp.

Inn i teksten: begynnelsen
Mange romaner og noveller blir leseren ført inn i handlingen med en gang. På latinsk kaller de det: in medias res, som betyr rett på sak.
Etter åpning kommer ofte en presentasjon av personene og situasjonen,.

Forteller og forfatter
Viktigste valg for en forfatter: Hvem som skal fortelle, og hvor synsvinkelen skal ligge.

Fortellertyper og synsvinkel
Fortelleren er den som forteller historien. Enten jeg-forteller, eller en som er utenfor historien. En autoral forteller, er en som ikke deltar i historien, og personene som er med i historien blir omtalt i tredje person.
Synsvinkelen i teksten viser hvor vi ser hendelser og begivenheter fra. Når en synsvinkel er knyttet til en av personene, har teksten en personal synsvinkel. Jeg-fortelling= personal.
En forteller som bare observerer personene og omtaler ganske noktert det som skjer, er en refererende forfatter. Synvinkel= utvendig.
En spesiell type autoral forteller er den allviende fortelleren. Kan skifte mellom å observere personene fra utsiden og se inne i tankene deres.