tirsdag 14. desember 2010

Kunsten å vere neger i Noreg

Are Kalvø skriv i sitt kåseri om korleis utlendingar bør vere, og at det er mange utlendingar som ikkje gjer det dei innfødde forventar at dei skal gjere. Han skriv denne boka til negrar, for å lære seg kunsten å være neger og framandkulturell i Noreg. Han meiner at framandkulturelle bær vere eksotiske og sjarmerande.

tirsdag 7. desember 2010

Petter Dass

Petter Pettersen Dass, født i 1646 på Nord-Herdøy, var en norsk teolog og dikter. I 1660, da han var 13 år gammel, kom Petter Dass til Bergen for å gå på katedralskolen. Og oppholdet i Bergen gir Petter mange impulser. I årene 1666-1668 var han student ved universitetet i København. Der fikk han undervisning i en streng luthersk lære som ble avgjørende for han både som prest og dikter.
Etter å ha vært huslærer i Vefsn og kapellan på Nesna ble han utnevnt til Sogneprest i Alstahaug i Nordland. Han blir en myndig og flink sogneprest i et mektig prestegjeld.
Etter hvert fikk han en sykdom som plaget han, og vil at sønnen, Anders, skal være hans etterfølger i stillingen. Og 17. august 1707 dør han.

mandag 22. november 2010

Nynorsk bok

Jeg har valgt Are Kalvø - Greatest hits Vol. 1, the early years. Boka er delt i 3 bøker, og jeg velger "Kunsten å være neger"

mandag 25. oktober 2010

Renessansen

1. Periodebegrepet renessansen betyr gjenfødelse.
Fokus endret seg i fra gud til menneske.
Renessansens syn på mennesket som midtpunk og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.
2. I renessansen begynte man å studere skriftene i bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den. Dette hadde aldri gått uten boktrykkerkunsten. Da kunne man skrive om det man fant ut og deretter kunne flere få vite om det og skrive og studere videre med det.
3. De var uenige om at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther sa også dette, og hans tenking ga mye oppsikt.
4. Miguel de Cervantes skrev romaner, William Shakespear skrev drama og Michel de Montaigne skrev essay.

fredag 15. oktober 2010

Den fredlause

Sagaen om Gisle Sursson
1 Eg meiner sagaen om Gisle Sursson er ein typisk saga fordi han inneheld alle dei typiske trekka til saga diktinga. Han skildrar ein ætt og eit nybyggersamfunn som har utvandra frå Noreg. Det er veldig fokus på man si idealet, vald og dreping, men ein ting er kanskje ulik frå dei andre sagaene, og det er at i denne er det ei kvinne som står meir og meir sentralt etter kvart. Eksemplar er kona til Gisle som tør å stå imot bestikkelsane frå Oyløv også på slutten av filmen hvor Tordis prøver å drepe bork. Sagaa handlar som dei fleste om blodhevn. Alle menn har rett og plikt til å hevne venene sine og familie viss dei blir drepe, dette ser vi i filmen hved at Torgrim og Torkjell vert drepen. Det er konflikt mellom Gisle og Torgrim, men òg mellom familiane deira. Han toppar seg med at Gisle blir drepe i slutten av filmen. Såg spenningskurven her heilt i trå med ei vanleg saga. Skjebne trur er òg sentralt i filmen, Gisle hjelper til og med til slik at skjebnane hans går i oppfylling. Så sterkt trur han på skjebnen. Vi får òg nokre frampek i form av draumane til Gisle. Det som talar imot at det er ei typisk saga må som sagt vere at det er ei kvinne som er ganske framtredande i filmen og sagaa og det er jo ikkje så vanleg i sagalitteraturen.
2 Gisle har nokre likhetstrek med dei typiske heltane. Han er god til å slost, han er sterk og han er smart i tilegg gjer han heilt som normene på den tida sa om at ein måte ta hemn òg vidare, men det er òg ting i filmen som gjer at Gisle virkar mindre helteverdig. Eit døme er måten han behandlar trellen sin på når han blir jaga av Oyløv. Han lurar trellen til å tru at han har fått ei gåve bare for å redde sitt eige skinn. Det er ikkje noko ein typisk heilt ville gjort. Det skjer fleire gonger i filmen at Gisle brukar slue og feige taktikkar for å unnslippe Oyløv i staden for å ta opp kampen med han. Eit anna døme er når han utgjev seg for å vere galen for å unnlete mennene i båten. Såg eg vil seie at Gisla både har heila sider ved seg, men òg sider som ikkje er ein typisk heilt verdig. Man kan på ein måte seie at Gisle var ikkje det vi i dag ville kalle ein helt, men han var ein sagahelt.
3. Vi trur at Torgrim er Vesteins drapsmann, fordi Gisle drep Torgrim fordi han trudde at det var han som drap Vesteins. Men det vises ikkje heilt klart i filmen hvem som drap han.
4. Nei, det er ikkje typiske for sagakvinner. Typiske saga-kvinner haldast meir i bakgrunnen, men i denne sagaen er alle dei tre kvinnene, Aud, Åsgjerd og Tordis, med på å drive fram handlinga i sagaen. Etter at broren til Tordis, Gisle, var daud, ville ho hevne seg på dei mennene som drap han, ved å stikke eit sverd inn i låret på han eine av Øyolvs menn. Men de sa de ikkje ville halde på med dette meir, og kunne heller gi henne noko verdifullt.
Aud slår til Øyolv fordi han prøver å bestikke henne for å finne ut hvor Gisle er.
5. Eg synest filmen var utrulig dårleg, i hvertfall i forhold til filmer i dag. Måten handlinga ble fortalt på var dårlig, og det var vanskeleg å følje dersom ein ikkje hadde lest noe om den på forhånd.

tirsdag 28. september 2010

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason ble født i 1178 eller 1179 i Kvam på Island og døde 23. september i 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald. Mest kjent er han som forfatteren av Heimskringla, Snorres kongesagaer.
Foreldrene hans var Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir, men han ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar Jón Loftsson, som var datidens største høvding, om ble omtalt som Islands klokeste mann. Han bodde på gården Odde, som var et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og han fikk opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Fostermoren hans var norsk dronningdatter. Det er mulig at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesagager.
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget fra 1215-18 og 1222-31. Han hadde det høyeste embetet p på Alltinget, som lovseiemann. Hele sitt liv bodde han på Island, bortsett fra årene 1218-20 og 1237-39, da han var i Norge.
Etter de to siste årene i Norge, fikk Snorre vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake til Island. Kong Håkon nektet ham å reise, men han dro av gårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes. En høstkveld i 1241 ankom Håkons menn Reykjaholt. Der fant de Snorre som hadde gjemt seg i kjelleren, og hogde hodet av han.
Snorre mente at byen ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord, og er da Norges eldste by hvis dette er korrekt, grunnlagt i 871.

tirsdag 31. august 2010

Etos, logos og patos

Etos - Vi må tro at taleren virkelig står for det han/hun snakker om

Logos - Det som presenteres, må være relevant og informativt, og det må formidles i en form som gjør at vi kan forstå og huske det

Patos - Prestasjonen må berøre oss

Av: Svein-Ole og Kevin